Drivhuseffekten

Hensikt: Undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate.

Utstyrsliste:

Kokeplate, glassplate, plastfolie, to termometre, sollys, to plastbokser, to isblokker, to steinblokker, vann.

FORSØK 1

Vi holder en glassplate foran sollyset, og undersøker om lyset stoppes eller skinner gjennom platen.

Hva skjer?

Sollyset stoppes ikke, og fortsetter gjennom glassplaten. Altså blir ikke synlig lys stoppet av glass, mens varmen blir regulert.

FORSØK 2

Vi varmer opp en kokeplate på middels varme, deretter holder vi hånden over platen, slik at vi kjenner varmen. Vi undersøker om det er noen forskjell på merkbar varme om vi holder en glassplate mellom hånden og kokeplaten.

Hva skjer?

Varmen blir svakere om vi holder en glassplate mellom. Grunnen til dette er at strålingen (varmen) vil stoppes og samles under glassplaten. I dette forsøket kan vi sammenligne kokeplaten med sola og glassplaten som atmosfæren. Uten glassplaten ville hånda blitt altfor varm, vi ville brent oss. På samme måte fungerer atmosfæren. Den slipper inn noe av solas varme, og holder på den. Vi bruker begrepet global oppvarming når vi snakker om dette, grunnen til det er at ved menneskers utslipp og behandling av jorda tilføyer vi gasser til atmosfæren. Disse gassene gjør at atmosfæren holder på varmen lenger, dette skader store deler av jorda. Samtidig: uten jordas atmosfære kunne det ikke eksistert liv på jorda.

FORSØK 3

Vi legger to termometere i to plastbokser fylt med vann, og undersøker temperaturen etter 1 time.

Hva skjer?
Temperaturen er den samme (22 grader) i begge boksene. 

FORSØK 4

Vi tar plastfolie over kun den ene plastboksen, slik at den blir tett. Deretter plasserer vi begge boksene i sollyset, og undersøker temperaturforskjellene.

Hva skjer?

Det blir forskjell på temperaturen i boksene.

Grunnen til det er at når sollyset trenger seg gjennom plastfolien, vil varmen bli værende igjen inne i boksen. Den blir fangen av folien. Dette kan også sammenlignes med varmen på jorda og atmosfæren. Temperaturen i boksen med folie er nå på 25 grader, mens den andre ikke har forandret temperatur. 

FORSØK 5

Vi har en isblokk ved siden av en steinblokk i den ene av plastboksene, og fyller på med lunkent vann.

Hva skjer?

Isklumpen flyter på toppen av vannkanten som et isflak. Dette kan vi igjen sammenligne med Antarktis der isen tilsynelatende er isflak flytende på vannet. Isblokken smelter, og vannet forblir i den høyden det var før isen smeltet.

FORSØK 6

Vi plasserer isblokken over steinblokken i den andre plastboksen (isen skal nå ligge over kanten av boksen). Deretter fyller vi på med lunkent vann.

Hva skjer?

Isklumpen ligger nå over vannet, og tar derfor ikke opp noen plass. Da isblokken smelter, stiger vannet.

FORSØK 7

Vi lar boksene stå til all isen er smeltet, og undersøker hva som har skjedd.

Hva skjer?

Isen i boksen med steinen under seg har blitt fylt med vann, og vannet har steget betraktelig. Grunnen til dette er at isbiten lå over vannkanten, og tok derfor ikke opp noen plass i vannet. Mens isklumpen i boksen der isen lå ved siden av steinen, hadde en bestemt tetthet som gjorde at vannet ikke ville stige.

Konsekvensen av at polene smelter er at vannet stiger. Om Arktis smelter vil det ha spesielt store konsekvenser. Grunnen til dette er som vi ser i forsøket at isen her ikke tar opp noen plass i vannet, fordi tettheten i vann i frosset form er mindre enn tettheten i vann i væskeform, og vannet vil stige.