Drivhuseffekten

Hensikt: Undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate.

Utstyrsliste:

Kokeplate, glassplate, plastfolie, to termometre, sollys, to plastbokser, to isblokker, to steinblokker, vann.

FORSØK 1

Vi holder en glassplate foran sollyset, og undersøker om lyset stoppes eller skinner gjennom platen.

Hva skjer?

Sollyset stoppes ikke, og fortsetter gjennom glassplaten. Altså blir ikke synlig lys stoppet av glass, mens varmen blir regulert.

FORSØK 2

Vi varmer opp en kokeplate på middels varme, deretter holder vi hånden over platen, slik at vi kjenner varmen. Vi undersøker om det er noen forskjell på merkbar varme om vi holder en glassplate mellom hånden og kokeplaten.

Hva skjer?

Varmen blir svakere om vi holder en glassplate mellom. Grunnen til dette er at strålingen (varmen) vil stoppes og samles under glassplaten. I dette forsøket kan vi sammenligne kokeplaten med sola og glassplaten som atmosfæren. Uten glassplaten ville hånda blitt altfor varm, vi ville brent oss. På samme måte fungerer atmosfæren. Den slipper inn noe av solas varme, og holder på den. Vi bruker begrepet global oppvarming når vi snakker om dette, grunnen til det er at ved menneskers utslipp og behandling av jorda tilføyer vi gasser til atmosfæren. Disse gassene gjør at atmosfæren holder på varmen lenger, dette skader store deler av jorda. Samtidig: uten jordas atmosfære kunne det ikke eksistert liv på jorda.

FORSØK 3

Vi legger to termometere i to plastbokser fylt med vann, og undersøker temperaturen etter 1 time.

Hva skjer?
Temperaturen er den samme (22 grader) i begge boksene. 

FORSØK 4

Vi tar plastfolie over kun den ene plastboksen, slik at den blir tett. Deretter plasserer vi begge boksene i sollyset, og undersøker temperaturforskjellene.

Hva skjer?

Det blir forskjell på temperaturen i boksene.

Grunnen til det er at når sollyset trenger seg gjennom plastfolien, vil varmen bli værende igjen inne i boksen. Den blir fangen av folien. Dette kan også sammenlignes med varmen på jorda og atmosfæren. Temperaturen i boksen med folie er nå på 25 grader, mens den andre ikke har forandret temperatur. 

FORSØK 5

Vi har en isblokk ved siden av en steinblokk i den ene av plastboksene, og fyller på med lunkent vann.

Hva skjer?

Isklumpen flyter på toppen av vannkanten som et isflak. Dette kan vi igjen sammenligne med Antarktis der isen tilsynelatende er isflak flytende på vannet. Isblokken smelter, og vannet forblir i den høyden det var før isen smeltet.

FORSØK 6

Vi plasserer isblokken over steinblokken i den andre plastboksen (isen skal nå ligge over kanten av boksen). Deretter fyller vi på med lunkent vann.

Hva skjer?

Isklumpen ligger nå over vannet, og tar derfor ikke opp noen plass. Da isblokken smelter, stiger vannet.

FORSØK 7

Vi lar boksene stå til all isen er smeltet, og undersøker hva som har skjedd.

Hva skjer?

Isen i boksen med steinen under seg har blitt fylt med vann, og vannet har steget betraktelig. Grunnen til dette er at isbiten lå over vannkanten, og tok derfor ikke opp noen plass i vannet. Mens isklumpen i boksen der isen lå ved siden av steinen, hadde en bestemt tetthet som gjorde at vannet ikke ville stige.

Konsekvensen av at polene smelter er at vannet stiger. Om Arktis smelter vil det ha spesielt store konsekvenser. Grunnen til dette er som vi ser i forsøket at isen her ikke tar opp noen plass i vannet, fordi tettheten i vann i frosset form er mindre enn tettheten i vann i væskeform, og vannet vil stige.

Stjernehimmelen

Hensikt: Observere stjernebilder og stjernenes bevegelser

Utstyrsliste: Kikkert, kamera, naturfagsboka, notatblokk og penn.

1: Finne og undersøke Karlsvogna.

Dette stjernebildet ligger mot vesten og utseende kan beskrives som en handlevogn.

Mønsteret er en del av stjernebildet Store Bjørn. Karlsvogna ble navngitt etter keiser Karl Den Store, og inneholder syv klare stjerner. Disse er henholdsvis Alcor, Mizar, Alioth, Megrez, Dubhe, Merak og Phad.

2: Finn og undersøk Polarstjernen.

Polarstjernen, Nordstjernen, Stella Polaris eller Polaris er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lille Bjørn. Stjernen ligger 460 lysår fra sola. Polarstjernen er en av himmelens mest kjente stjerner fordi den kan vise hvor nord er, og fungerer som et kompass. Stjernen ligger ikke langt unna Karlsvogna og kan sees ved at den er mest lyssterke stjernen i nærhet av vogna. 

3&4: Forflyttelse

Polarstjernen og Karlsvogna ligger i samme posisjon til hverandre, men flytter seg fra der jeg ser den først, til det går én time. Alle stjerner og stjernebilder vil se forskjellig ut fra hvor man ser de fra. Karlsvogna vil ha samme form, men den kan oppfattes på forskjellige måter i øst, vest, nord og øst. Fra nord ser det tydelig ut som en vogn, mens andre deler av verden speilvendes den eller sees fra en helt annen vinkel. Etter en time har Karlsvogna flyttet seg nærmere nord. Både jorda vår og stjernene går i baner, og vil derfor ikke ha en konstant plassering. 

5: Finne og undersøke Kassiopeia.

Kassiopeia er et stjernebilde bestående av fem stjerner formet som en skjev W. Fordi stjernebildene ser ulike ut fra andre deler av verden, ser for eksempel amerikanere stjernebildet som en M, og det kalles derfor ”McDonald’s” på amerikansk.

Jeg klarte ikke å finne dette stjernebildet på himmelen.

6: Undersøke og finne Andromedagalaksen.

Andromediagalaksen, Messier 31, M31 eller NGC 224 er den største og nærmeste galaksen fra jorda, det er også den eneste vi har mulighet til å se selv om den ligger hele 2,3 millioner lysår borte fra oss. 

Jeg klarte ikke å se galaksen på stjernehimmelen, selv ved hjelp av kikkert.

7: Finne og undersøke Svanen.

Svanen eller Cygnus er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving og inneholder over 300 stjerner. Vega er en svært lyssterk stjerne som hører til i stjernebildet Svanen. Her har det blitt observert gassplaneter, noe som indikerer at det kan være mulig å finne lignende planeter som jorda omkring stjernen.

Jeg klarte ikke å se stjernebildet Svanen eller stjernene som danner det, for eksempel Vega som er en svært lyssterk stjerne. 

8: Finne og undersøke Orion.

Orion er et av de mest kjente mønstrene som finnes på stjernehimmelen. Det er oppkalt etter gudesønnen og jegeren Orion i gresk mytologi. Stjernebildet inneholder stjerner som Betelgeuse, Bellatrix og Rigel som er svært lyssterke stjerner.

Jeg klarte ikke å finne Orion, eller stjernene Rigel og Betelgeuse. Derfor har jeg lest meg opp på forskjellene på disse to stjernene. Begge ligger i foten av stjernebildet Orion. Betelgeuse har en rødlig farge, mens Rigel skal ha en blå farge. Vi vet fra tidligere forsøk at fargen på stjernene kan fortelle oss noe om temperaturen der. Blå farge indikerer at stjernen har mellom 25 000 – 50 000 grader, mens en rød farge viser oss at stjernen har en temperatur på mellom 1500 – 2500 grader. Dermed kan vi konkludere med at Rigel har en høyere overflatetemperatur en Betelgeuse. 

9. Finne og undersøke Orions Sverd.

Orions sverd er en del av det store stjernebildet Orion. Det som er spesielt med sverdet, er at her finnes Oriontåken. I dette underlige fenomenet blir det laget nye stjerner. Tåken kan sees ved at det er mye støv rundt de fire lyssterke  stjernene i Trapeshopen. 

10. Finne og undersøke Sirius.

Sirius, CMa, Canis Majoris eller Hundestjernen er den mest lyssterke stjernen vi kan se. Sirius er en dobbeltstjerne og del av stjernebildet Store Hund. Vi kan dele stjernen inn i Sirius A og Sirius B, der A har samme funksjon som sola men er en mye større stjerne, mens B er i ferd med å dø og har blitt til en hvit dverg. Sirius B har omtrent samme størrelse som jorda, og var den andre hvite dvergen som ble oppdaget av forskerne. 

11. Forklare og gjøre rede for et dreibart stjernekart eller en planisfære.

En planisfære er et roterende stjernekart. Det brukes for å kunne vite stjernenes posisjon til ulike tider og datoer og når de er synlige. Verktøyet gjør det lettere å oppdage stjernebilder. Kartet har en historie helt tilbake til de gamle grekerne, der man brukte et astrolabium som ble brukt på samme måte.  

Dette forsøket var i noen grad krevende å gjennomføre, fordi det var ulike faktorer som påvirket synsfeltet mitt. Blant annet var det vanskelig å finne en dag med helt klar himmel, og i byen er det mye lys som gjør det vrient å kunne se stjernene.