SUKSESJON I ØKOSYSTEM

Formålet med denne elevoppgaven var å undersøke ulike økosystem i naturen. Vi skulle også analysere og drøfte hvilken del av suksesjonsprosessen området var i, og hvorfor.

Utstyr:

• -       Kamera
• -       Skrivesaker
• -       Naturfagsboka
• -       Internett

Jeg dro ut i skogen for å finne ut og bevise ved hjelp av bilder, hvilken del av suksesjonsprosessen økosystemet jeg valgte var i. Området jeg tok var et skogholt like ved Årbogen idrettsanlegg. Her fantes det et bredt utvalg arter.

På bildene ser vi at skogen inneholder mye biotiske faktorer som lyng, gress og ormetelg, men også store løv- og furutrær. I tillegg fantes det to grantrær i området. Det var en frodig skog, men inneholdt også mange viktige abiotiske faktorer. Plantene som lever i denne skogen er avhengige av sollys, vind, vann, luft, nedbørsmengde og ikke minst næringsstoffer i jorden. De nevnte biotiske faktorene er viktige produsenter i dette økosystemet, men man kunne også finne blant annet sopp som er en viktig nedbryter. Dyr som skogmus, ekorn, rev, rådyr, frosk, grevling, elg og diverse fuglearter liker seg godt i artsrike samfunn som dette økosystemet.

1. Sopp i mose, 2. Sopp på stubbe, 3. Blåbærlyng.

Vi kan dele suksesjon i en skog inn i tre underkategorier. Pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. I den første fasen finnes det kun små planter som har behov for mye sollys. Det er her livet starter, underlaget til de andre fasene. Fase to (konsolideringsfasen) er den mest artsrike delen av suksesjonen og inneholder større planter, busker, løv- og furutrær. Fase tre og den siste fasen er klimaksfasen og inneholder planter som har behov for lite sollys som grantrær og blåbærlyng.

1. Løvtrær (Or), 2. Ormetegl.

Bare ut i fra dette og informasjonen vi får gjennom bildene kan vi avgjøre og resonere oss frem til at dette økosystemet definitivt er i konsolideringsfasen. Men det kan også fortelle oss at den er i en sen fase, fordi vi begynner å få en del lite sollys-trengende biotiske faktorer. Blåbærlyng fantes det mye av i området, mens det allerede har vokst opp to grantrær. Det betyr at konsolideringsfasen er på vei over i klimaksfasen.

Her ser vi en bekk, som er en abiotisk faktor. Ut i fra området rundt kan vi se at bekken har vært større og bredere før, fordi bakken rundt er preget av dette. Det er mest sannsynlig være for mye nedbørsmengder som har ført til flom i bekken. Dermed er området rundt dratt ned i suksesjonsprosessen til pionerfasen igjen. Her vil det sakte men sikkert igjen oppstå alger, deretter humus og tilslutt vil det vokse frodig med grønne planter på området. 

Her ser vi tydelig to grantrær. Noe som forteller oss at området er i forandring, og at det sakte men sikkert beveger seg over til klimaksfasen.